Dyp moral og heksekunst

 

Mens C.S. Lewis i Narnia-serien setter et skille mellom den virkelige verden og fantasiverden, blandes nå de overnaturlige kreftene seg inn i vår virkelige verden, skriver Bjørn Olav Hammerstad i denne artikkelen om filmen Beautiful Creatures.

«Beautiful Creatures» er først og fremst en film om sterk kjærlighet, oppofrelse og livets store valg.
For selv om tenåringsfilmen, som spås en tilværelse som den nye «Twilight», er spekket med magi og hekseri fra en gruppe udødelige, kalt manere, er grunnfortellingen dypt moralsk og en påminnelse om at vi noen ganger må ofre det vi elsker, til fordel for det vi elsker enda mer.



«Beautiful Creatures» er
filmatiseringen av den amerikanske bokserien med samme navn skrevet av Garcia og Stolhs. I alt tre bøker er oversatt til norsk, og nå er altså filmen her.

Historien begynner med tenåringen Ethan som lever et kjedelig liv i småbyen Gatlin i Sør-Carolina. Historien blir fortalt fra Ethans perspektiv i jeg-form, noe som knytter oss umiddelbart til gutten. Ethan klarer ikke å identifisere seg med resten av innbyggerne i den lille byen, og han sier om folkene at enten er de for dumme til å forlate byen, eller så er de for knyttet til byen til å forlate den. Hans mål er en gang å flytte fra Gatlin og studere på et college langt, langt borte.

Byen Gatlin skjuler en rekke hemmeligheter. På utsiden er det en by med tolv kirker og ett bibliotek. En by hvor de fleste går til kirken og følger menighetens liste over forbudte bøker. Byens konservative befolkning karikeres i så stor grad at det tildels skader troverdigheten som utgjør fortellingens bakteppe. Men som sagt, bakteppe har en annen farge enn det som viser seg i starten. Menighetens mest konservative og frittalende kvinne, Mrs Lincoln (Emma Thompson) er nemlig ikke den hun virker til å være.

Første dag på skolen etter ferien vekkes den kjedsommelige Ethan av at en ny jente kommer inn i klasserommet. Han merker at hun er annerledes, han har sett henne før, i en rekke merkelige drømmer han har hatt de siste månedene. Ethan blir forelsket, og Lena mykner etter hvert opp og slepper Ethan inn i livet sitt. Kjærligheten utvikler seg og et dypt vennskap bygget på sterke motsetninger er snart et faktum. Motsetningene er drivkraften i fortellingen. Ethan er et vanlig dødelig menneske, mens Lena er en udødelig, fra en slekt av udødelige. En skjebne er lagt over henne. Når hun fyller 16 år vil hun bli gjenstand for gode eller onde krefter. Problemet er at hun ikke kan velge. Hun må akseptere skjebnen.

«Beautiful Creatures» befinner
seg i en sjangerblanding mellom fantasy, romantikk og drama. Det er ingen tvil om at filmen har alle elementene i seg, men hvis du jakter på romantisk feel-good-film er dette et dårlig valg. Kjærligheten mellom Ethan og Lena har av enkelte kritikere blitt beskrevet som lite troverdig. Det ser ikke ut som om de elsker hverandre, skriver en kritiker. Jeg synes derimot at kjærligheten virker ekte, men befinner seg kanskje mer på det vennskapelige plan. Jo, visst kysser de, men det er ikke et erotisk begjær som driver dem mot hverandre, slik vi ser mer av mellom vampyren Edward Cullen og jenta Bella Swan i «Twilight». Det er snarere lengselen etter vennskap, en sjelevenn og etter hvert en person å redde, og bli reddet av. For etter som historien utvikler seg handler den mer og mer om forløsning. Lena trenger å bli reddet fra forbannelsen som kan ramme henne. Ethan trenger å bli reddet fra døden som kan ramme ham om han elsker Lena.

Mens kirken i starten er åstedet for dumme, karikerte landsbyfolk, blir den etter hvert stedet der filmens budskap kommer til uttrykk: «Jeg skal i dag snakke om oppofrelse» sier pastoren, og fortsetter: «Noen ganger må man gi opp det man elsker for å finne det man elsker mer».
Med dette budskapet trappes fortellingen opp mot sitt klimaks. Vil Ethan kunne elske Lena og overleve? Vil Lena kunne elske Ethan og samtidig bli fri forbannelsen som vil ramme henne når hun fyller 16 år?

Noen mener at «Beautiful Creatures» kan bli den neste Twilight. Tematikken og sjangeren ligner. To ungdommer forenes i en lidenskapelig kjærlighetsrelasjon som kan få alvorlige følger for dem begge. Den ene parten bærer nemlig på overnaturlige krefter som ikke så lett lar seg styre. Vil Lena klare å styre sine overnaturlige krefter, slik Edward i «Twilight» klarte det?
For vampyren Edward Cullen må han ta kontroll over sin tørst etter blod, og da spesielt blodet til sin kjæreste Bella Swan. Paret velger å avstå fra sex til etter at de har giftet seg, som først skjer i den fjerde boken. I «Beautiful Creatures» handler fortellingen om å avstå fra ondskap, og kanskje også forelskelse, ironisk nok med kjærlighet som motiv.

Budskapet i «Beautiful Creatures» er altså kontroversielt med tanke på vårt samfunns rådende idéer. Og i likhet med «Twilight» er kanskje nettopp den konservative moralen det som gjør fortellingen eksotisk. «Twilight» ble aldri kritikernes favoritt, men det har ikke hindret seriens popularitet. De første kritikkene av «Beautiful Creatures» tyder på at denne filmen vil lande omtrent der den første «Twilight» landet, sånn omtrent midt på treet.

Jeg synes hovedpersonene Ethan (Alden Ehrenreich) og Lena (Alice Englert) klarer seg bra. Lena er først en person med spiss tunge som skyver den ivrige Ethan fra seg, men mykner opp. Det forsiktige smilet som dukker opp i det litt barnslige ansiktet hennes når hun begynner å stole på Ethan er sjarmerende. Ansiktet hennes er vanskelig å glemme og castingfolkene skal være veldig fornøyd med valget av Alice Englert til rollen. Ethan gjennomgår en mindre personlighetsendring, men blir sterkere og mer målrettet utover i filmen. Scenene hvor han formaner Lena, som lett kan kaste ham omkull med kreftene sine, er sterke og gode. Kyssescenene er derimot ikke særlig gode. De virker påførte og altfor lite følsomme med ett unntak mot slutten. Jeg synes dialogen mellom dem i langt større grad befester kjærligheten de deler.

Magi, trolldom og overtro har blitt et gjennomgående tema i den såkalte «crossover-litteraturen» de siste årene. Det som begynte med Harry Potter, har fortsatt med Percy Jacson (Lyntyven), Twilight og nå Beautiful Creatures. Mens C.S. Lewis i Narnia-serien setter et skille mellom den virkelige verden og fantasiverden, blandes nå de overnaturlige kreftene seg inn i vår virkelige verden. Dette bildet gjør at fortellingen egner seg mindre som metafor eller antalogi, og mer som en fortelling fra virkeligheten, en virkelighet som det sekulærhumanistiske har vanskelig for å ta inn over seg. Og kanskje nettopp derfor vokser sjangeren. I et rasjonelt, vitenskapelig og liberalt samfunn der det hinsidige har liten plass i det politisk korrekte, kan både de konservative verdiene og det overnaturlige aspektet finne sitt rom og definitivt friste en ungdommelig tørst etter det åndelige.


Av Bjørn Olav Hammerstad.
Artikkelen stod på trykk i Velsignet Helg 16. februar 2013.




 
Tittel:Dyp moral og heksekunst
Genre: Drama | Fantasy | Romance
Med: Alice Englert, Viola Davis, Emma Thompson
Regi: Richard LaGravenese
Aldersgrense: 11 år
Premieredato Norge: 15/02/2013