Påsken er ikke avlyst!

 

- Ikke Jesu grav likevel

TV og aviser viser oss hvert år hvor mye Jesus tilhører påsken, ikke sjelden med store oppslag og overskrifter. Interessant nok er det sjelden fordi noen mener at det er sannsynlig at Jesus stod opp igjen fra de døde. I stedet er nok grunnen at det selger bedre å antyde at noe "rokker kristendommen".
I fjor snakket vi om Judas-evangeliet, som en stund ble omtalt som om det skulle være like gammelt og historisk riktig som evangeliene i Bibelen. I 2004 var Da Vinci-koden i fokus. I år hevder Titanic-regissør James Cameron, sammen med en gruppe filmmakere og forfattere, ikke noe mindre enn at Jesu grav er funnet i Jerusalem. Også i år gikk imidlertid påstanden på et isfjell. Cameron og co hadde ikke sjekket godt nok med arkeologer og historikere.

Det hadde heller ikke media i starten. I det minste var det godt stoff å la overskrift og første del av oppslagene handle om det som talte for at graven i bydelen Øst-Talpiot kunne være Jesu grav. Aftenposten brukte dermed 6. mars en hel side på å fronte at et "Gravfunn kan ryste kristendommen". For det var nå funnet "en 2000 år gammel familiegrav som truer det religiøse fundamentet for flere hundre millioner mennesker." At dette kunne sette aldri så liten støkk i ganske mange, var som ofte ikke noe å ta hensyn til i iveren etter å få overskrifter.

Argumentasjonen var enkel. Når graven var fra Jesu tid og såpass mange av navnene på de ti beinskrinene som ble funnet stemte med hans familie, ble sannsynligheten høy. I tillegg viste analyser av DNA-spor i «Jesus-kisten» at de ikke var beslektet på morssiden med dem i «Maria Magdalenakisten». De to personene kunne m.a.o. ha vært gift. Og kisten med Juda, sønn av Jesua, kan ha vært deres sønn.
Det er ingen tvil om at naboene håper at gravstedet kan bli et museum. Det kan bety at myndighetene vil pusse opp de litt slitne boligblokkene i området slik at eiendomsprisene vil stige. Men selv om det sikkert hadde vært flott, avviser fagfolk at det er grunnlag for å si at dette er Jesu grav.

Den israelske arkeologen Amos Kloner, som var blant de første som undersøkte graven da den ble funnet så langt tilbake som i 1980, forteller da også at navnene på kistene var så vanlige på Jesu tid at de ikke kan vise noe som helst. Nesten hver fjerne kvinne het Maria, Josef var det nest mest populære mannsnavnet og Jesus lå på sjette plass. Overfor BBC gjorde Kloner det klart at han ikke "aksepterer at graven tilhørte Jesus eller familien hans". Kloner sa rett ut at påstanden var det reneste tøv og helt umulig.
Det var også svært lite sannsynlig at Jesus og hans slektninger skal ha hatt en familiegrav. Konklusjonen var at “Dokumentarprodusentene bruker dette for å selge filmen sin".

Andre eksperter bekrefter at at teorien er vanskelig å forsvare. For det første innholdt graven flere navn som ikke tilhører Jesu kjente familie. For det andre manglet søstrene og flere av brødrene hans. Og for det tredje var det ingen god grunn til å tro at en av kistene tilhørte akkurat Maria Magdalena, og ikke en hvilken som helst annen Maria. Riktignok mente filmmakerne og forfatterne at navneformen Mariamene som var risset inn i skrinet ble brukt om Maria Magdalena. Men ser man etter, viser det seg at de da kun kan støtte seg til en ganske spesiell tolkning av et skrift som tidligst er fra 300-tallet, de såkalte Filips gjerninger. Det er ytterst få forskere som mener at den Mariamene som er omtalt der faktisk kan ha noen forbindelse med Maria Magdalena. Så vanlig som denne greske formen av Maria-navnet etter hvert ble, kan det være hvilken som helst som er ment. Det kan rett og slett ha vært Filips søster, slik da også dette skriftet forteller.

I det hele tatt er sannsynlighetsberegningene som filmskaperne har gjort av det mer tvilsomme slaget. Vi ser det blant annet ved at de i stedet for å se på hvor mange på den tiden som het Jesus og hadde en i storfamilien som het Maria, spør de hvor mange som het Jesus og hadde en mor
som het Maria. Dropper vi slike ledende spørsmål, blir det hele langt mer vanlig. Det er dermed ikke overraskende at dette langt fra er første gang man oppdager graven til en med navn Jesus. Det er til og med funnet flere som var sønn av Josef. Vi kjenner også to andre graver med Jesus og Maria, Lasarus, Martha, Elisabeth og andre kjente navn fra Bibelen.

Saken ble ikke styrket av at Jesus var fra Galilea og at hans familie dermed heller ville blitt gravlagt der enn i Jerusalem. Hvis de da hadde råd til noen familiegrav. Jesus tilhørte verken middel- eller overklassen som var de eneste vi vet hadde slike graver.

Sannsynligheten er heller ikke veldig stor for at kristen tro - som står og faller med Jesu oppstandelse - hadde vokst frem hvis myndighetene når som helst kunne peke på kisten hans. De første kristne hadde ikke trodd så begeistret at Jesus var stått opp igjen fra de døde, hvis levningene lå noen steinkast unna.
Ser man på innskriftene gir de da heller ikke inntrykk av å stamme fra samme familie. De er ikke skrevet på samme språk, noen er på gresk, andre på arameisk eller hebraisk. De er også langt fra like forseggjort, noen er til og med svært utydelige. Dermed var det nok spikeren i kisten som ble slått da det viste seg at til og med innskriften er usikker. Det er ikke klart om det står Joshua" (Jesus) på en av beinkistene, det kan like gjerne være Hanun". Det er dermed ingen grunn til å droppe påsken i år heller.
Så er vi spente på hva avisene skriver om neste påske.

Av Bjørn Are Davidsen
© Bjørn Are Davidsen 2007

Relevante tekster




© Damaris Norge AS 

Ansvarlig redaktør: Margunn Serigstad Dahle (margunn s.dahle@damaris.no)


 
 

Nivå