Medier og sannhet - en sjekkliste

 

Mediene møter oss med et overveldende mangfold av tekster. Budskapet i de mange tekstene formidler et mangfold av sannhetspåstander. Noen ganger formidles påstandene direkte, men vel så ofte møter vi dem indirekte, som fortellinger av ulikt slag. Felles for de ulike påstandene er at de som oftest har utgangspunkt i grunnleggende, personlige overbevisninger.

Hvordan forholder vi oss til slike konkurrerende sannhetspåstander? Er det bare et spørsmål om personlig valg av tro og verdier? Eller finnes det også noen grunnleggende kriterier for hva som er sant? Ja, hva er egentlig sannhet?

For å kunne svare på det spørsmålet må vi lære av historien. Særlig nyttig er det å kombinere filosofiens ulike tilnærmingsmåter. Med et faglig uttrykk taler vi om de såkalte sannhetskriteriene. De tre vanligste av disse setter fokus på om en gitt sannhetspåstand er meningsfull, sakssvarende og praktisk anvendelig.

Med utgangspunkt i disse tre sannhetskriteriene kan vi lage følgende praktiske sjekkliste for sannhetspåstander i mediebudskap:


Spørsmål 1: Kan vi forstå det som formidles?
Dette er det første og grunnleggende spørsmålet i møte med ethvert mediebudskap. For å kunne forstå det aktuelle budskapet, må vi kjenne til de språklige og kulturelle kodene som brukes i de ulike mediene som omgir oss.

Her er det viktig å være åpen for nye uttrykksformer (sml. film, musikkvideo, dataspill), selv om de i første omgang kan oppleves fremmed for oss. La oss derfor utfordres til å bli kjent med nye medier og nye formidlingsmåter!


Spørsmål 2: Er påstanden om hva som er sant virkelig meningsfull?
Det er lett å sette frem påstander om hva som er sant, men ofte faller slike påstander på egen urimelighet. For at noe skal være sant, må det nemlig være preget av en indre logikk. Det klassiske eksempelet her er den populære påstanden "Alt er relativt", som jo er en selvmotsigende påstand.

Dette spørsmålet på sjekklisten hjelper oss til å sortere ut slike selvmotsigende og meningsløse påstander. Hverdagens sunne fornuft kommer oss her til hjelp.


Spørsmål 3: Stemmer sannhetspåstanden med hva vi ellers vet om saken?
Mange myter sirkulerer i mediene. Vi trenger derfor å være kritiske til ulike sannhetspåstander i mediene. Dette gjelder både i forhold til nyhetsmedier og underholdningsmedier.

Medienes formidling er ofte preget av opinionsmålinger, "det politisk korrekte" og det som selger. Men hvem som hevder noe, avgjør ikke hva som er sant. Det avgjørende er heller ikke hvor mange som påstår at noe er sant.

Vi trenger å minne hverandre på at det er fakta som til syvende og sist avgjør sannheten i en sak. Det er imidlertid ikke alltid lett å vite hva som er fakta. I slike tilfeller bør skråsikkerheten vike for ydmykhet og videre undersøkelser.

Dette spørsmålet på sjekklisten hjelper oss til å mobilisere de sunne motspørsmålene i møte med konkrete sannhetspåstander:
• Hvordan vet journalisten eller mediepersonen egentlig dette?
• Hvilke kjente fakta kan eventuelt avkrefte eller bekrefte det som her hevdes?
• Hva bør vi undersøke nærmere?
• Hvilke kritiske spørsmål er utelatt?
• Beskrives andres meninger og overbevisninger på en sakssvarende måte?


Spørsmål 4: Åpnes det for muligheten av at kristen tro er sann?
Mediemylderet gjenspeiler ulike holdninger til trosspørsmål. Det er da vesentlig at mediene beskriver og formidler ulike livssyn på en sakssvarende måte. Dette gjelder også i forhold til kristen tro.

Som kristen i et pluralistisk samfunn, kan jeg ikke forvente eller kreve at nyhetsmedier og underholdningsmedier skal forutsette den kristne troen som sann. Men jeg har rett til å få klassisk kristen tro presentert av mediene som et mulig livssynsalternativ. Dette gjelder hele spekteret av medienes formidling, fra nyheter og debatter til ulike former for populærkultur.

Dette spørsmålet på sjekklisten setter fokus på at vi har rett til å protestere dersom kristen tro utelukkes fra medienes ulike arenaer. Et minimumskrav for en sann totalbeskrivelse av virkeligheten er nemlig at kristen tro - og da særlig Bibelens påstander og fortellinger - ikke avvises i utgangspunktet.


Spørsmål 5: I hvilken grad er dette praktisk anvendelig?
Noen sannhetspåstander gjør krav på å fungere i praksis. Et nærliggende eksempel er reklamens mange fortellinger om hvordan vi kan kjøpe det gode liv. Vel vitende om at  reklamen ofte bruker virkemidler som humor og ironi, så er det allikevel legitimt å stille kritiske spørsmål om reklamens praktiske anvendelighet.

Dette spørsmålet på sjekklisten hjelper oss derfor til å ta den konkrete dimensjonen i spørsmålet om sannhet på alvor. Det faktum at mange i vår tid synes å bruke "fungerer det?" som det eneste og avgjørende sannhetskriteriet, får ikke hindre oss til å bruke dette kriteriet sammen med de andre.


Spørsmål 6: Fører sannhetspåstandene til positiv forandring og forvandling?
Det siste spørsmålet på sjekklisten ligger i forlengelsen av det foregående. Fokus er her på de sannhetspåstander i ulike livssyn som gjør krav på å si noe om livet som menneske. Med andre ord; hva er vårt egentlige og grunnleggende problem som mennesker og hvordan bør vi leve?

En annen måte å uttrykke dette på er Jesu utsagn om at et godt tre bærer god frukt. Her vil det være naturlig å kritisk sammenligne aktuelle påstander i ulike sekulære og religiøse livssyn. Hva bringer virkelig positiv forandring og forvandling i menneskers liv, og hva sier det om sannheten i disse ulike livssynene? Er det for eksempel sant at evangeliet om Jesus er "en Guds kraft til frelse" ?


Mediemylderet gjør spørsmålet om sannhet brennende aktuelt. La oss bruke denne praktiske sjekklisten til å oppdage glimt av sannhet, halvsannheter og virkelige sannheter i medienes mange budskap.

Av Lars Dahle

© Lars Dahle/Damaris Norge


Tidligere publisert i Geir Magnus Nyborg (red.): Med tiden - mot strømmen (Bergen: Familie og Medier, 2005).


 

Relevante tekster



null
© Damaris Norge AS 

Ansvarlig redaktør: Margunn Serigstad Dahle (margunn s.dahle@damaris.no)


 
 

Nivå