Jesus i aktuell populærkultur

 

Hvem er egentlig Jesus? I disse dager stilles spørsmålet blant annet i musikalen Jesus Christ Superstar og i Jonas Gardells bok Om Jesus.


”Hvem sier folk at jeg er?”

Midtveis i evangeliene stiller Mesteren - som så ofte ellers - et uventet spørsmål til sine disipler: ”Hvem sier folk at Menneskesønnen er?” Jesus utfordrer her disiplene til å identifisere populære folkelige fremstillinger av ham.
Samme spørsmål stilles til kristne i dag. Vi utfordres til å lytte til samtidens meninger, tanker og undringer om Jesus fra Nasaret, - ikke minst i romaner, filmer og musikk.
Aktuelle Jesus-historier

Gjennom bestselgeren DaVinci-koden satte Dan Brown spørsmålene om Jesu identitet og Det nye testamentets troverdighet på dagsorden i populærkulturen verden over. Forfatteren presenterer her en rekke alternative forklaringer til dem vi finner i klassisk kristen tro – både om hvem Jesus er og om evangeliene som historiske kilder. Nærmere gransking viser imidlertid at Browns forklaringer ikke holder mål i møte med fakta.

Den svenske forfatteren og komikeren Jonas Gardell er i ferd med å bli en like populær kristendomskritiker som Dan Brown i sitt hjemland. Nå i oktober kommer boken Om Jesus også på norsk (Tiden Norsk Forlag). Som hos Dan Brown, møter vi her mange alternative forklaringer til det nytestamentlige bildet av ”Herren Jesus Kristus”. Og igjen står påstandene uten dekning.
Det er også verd å merke seg at den ateistiske Oxford-forfatteren Philip Pullman, mest kjent for barnebok-trilogien Den mørke materien og filmatiseringen av Det gylne kompasset, våren 2010 vil utgi Den gode mannen Jesus og svindleren Kristus. Ifølge forhåndsomtalen, vil vi også i denne boka møte avvisning av klassisk kristen tro og av Bibelens evangelier som troverdige historiske kilder.
For tiden går den kjente musikalen Jesus Christ Superstar på Det norske teateret, med sin provoserende Jesusskikkelse og politiske fortolkning av evangeliet. Musikken, dramatiseringen og aktualiseringen er fengende og engasjerende. Musikalen lar imidlertid beretningen om Jesus ende på korset. Med andre ord: et budskap uten oppstandelse og himmelfart.

Alle disse populærkulturelle Jesus-historiene er svært kritiske til det bibelske helhetsbildet av hvem Jesus er. Som kristne utfordres vi til å svare på innvendinger og å avsløre myter og fordommer. Samtidig danner disse fortellingene sentrale tilknytningspunkt i våre samtaler med dem som ikke deler den kristne tro. Ikke minst gjelder dette i forhold til spørsmålene om hvem Jesus virkelig er og om hvorfor vi kan stole på det bildet som tegnes av ham i Det nye testamentet. Hvordan bruker vi disse mulighetene?


Aktuelle ”Kristus-skikkelser”

I mangfoldet av beretninger i populærkulturen møter vi også ”Kristus-skikkelser”. Dette er skildringer av oppdiktede personer som minner om ett eller flere sentrale aspekt ved Jesu Kristi person og gjerning.

Den kristne Oxford-forfatteren C S Lewis har i de kjente Narnia-bøkene gitt oss løven Aslan som et bilde på Bibelens Jesus. Fortellingene om Aslan gir mange barn et bakteppe til å forstå det de senere hører om Jesus Kristus.

En annen kjent Oxford-forfatter, J R R Tolkien, som faktisk medvirket til at C S Lewis ble kristen, gir oss i bestselgeren Ringenes Herre flere mulige ”Kristus-skikkelser”. Frodo kan sies å peke på Den Lidende Tjeneren, Aragorn på Kongen og Gandalf på Profeten - og dermed pekes det til sentrale sider ved Jesus Kristus.

Også ikke-kristne forfattere og filmskapere kan skape ”Kristus-skikkelser”. Et tydelig eksempel er Neo som ”Frelseren” i den velkjente film-trilogien Matrix. Her blandes kristen tro med bl.a. østlig religiøsitet.

Det er viktig å lytte til disse mer og mindre tydelige ”ekkoene” av Jesus som Kristus i populærkulturen. Igjen møter vi sentrale og aktuelle tilknytningspunkt for evangeliet – midt i en sekulær og pluralistisk samtidskultur. Lar vi ”ekkoene” føre oss til ”lydkilden” - til Bibelens Kristus?


”Hvem sier dere at jeg er?”

Tilbake til møtet mellom Jesus og disiplene. Mesteren stilte også et annet – og enda viktigere – spørsmål til disiplene: ”Hvem sier dere at jeg er?” Disippelen Peter svarte med å bekjenne Jesus som ”Messias, den levende Guds Sønn”.

I likhet med disiplene der og da, utfordres vi her og nå til å gi vår tilslutning til Peters klare og innholdsfylte bekjennelse. Så skal denne Kristus-bekjennelsen også kaste lys over aktuelle forestillinger om Jesus i populærkulturen – både for egen del og i møte med våre medmennesker.


Av Lars Dahle
© Lars Dahle/Damaris Norge

Lars Dahle er rektor ved MhG og styreleder for Damaris Norge.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert under spalten Kulturblikket i DagenMagazinet 14.10.2009.

Relevante tekster

"Bli ny" eller "god nok"?
"Engler daler ned i skjul"
Å snakke med de levende
Berre ein Blogg?
De aller største hyklerne
Den nye trenden fra Hollywood
Fan og fandom i fotball og film
Film, forståing og formidling
Globalt mediemylder
Gud i kinosalen: Nådefull og rettferdig
Jesus i aktuell populærkultur
Jonas Gardell og Gud i GT
Jonas Gardells evangelium
Klok film om å vokse opp
Kreativitet, Caspian og Kristus
Les Miserables
Mediemyta om det gode livet
Navigering og nostalgi
Nextopia på norsk
Norske ungdommar - som vestlege ungdommar flest
Presidenten og populærkulturen
Reality og røyndom
Såpe, samtidsånd og seksualitet
Stephen Hawking
Stjerne via sosiale medier
Tradisjon og tidsånd
Tradisjon og tru
Trendy Taxfree


© Damaris Norge AS 

Ansvarlig redaktør: Margunn Serigstad Dahle (margunn s.dahle@damaris.no)


 
 

Nivå